Det er mulig å beskrive splittelsen i verden kun som spenningen mellom Roma og Egypt.
Hvis Ulvemoren er en ape, noe som gjør at vi forstår Ape som Etterligning.
Noe som er ulogisk og stilt på hodet.
Dermed er Davidstjernen den eneste mulig overlevelsen for scenarioet.
Thot som tysk "død" kan være en logisk gjenkjennelse ettersom ulvemoren virkelig uttrykker noe dødt.
Korsfestelser under romerrikets nedfart handler dermed om synliggjøring, det dreier seg om ulvens barn, i en så stor grad at skulpturen ble avbalansert med diende barn (da det hele var over).
Kristendommens kors er dermed en tilegnelse av jødene som psykotiske men også en bevisst vedkjennelse av sitt egyptiske opphav sett mot korsfestelsene som en virkelig religiøs dødsmarsj. Tilsammen er dermed Mariakirken et bevis på at italienerne dels er sykdommen i seg selv.
Hvis narrens O kun er et forsøk på å nærme seg apen som et resultat av korset sett mot Ulvemoren er dermed kortene etter Visconti betegnende ettersom de innehar en Narr med en hund.
Det dreier seg om en første tilegnelse av en egyptisk problematikk (Anubis), men sammenstilt med en underliggende Ulvemorbetydning som dermed via apen forsøker å bruke tallet 0 for å komme tilbake til et menneske.
Problemet er at Magikeren antagelig henspiller på Penelope, Ma-Geek, Volvens Spådom.
Med oppstillingen har vi en ape med en hund, en magiker som er en hund i seg selv og dermed ganske lik maktmennesker som lar seg styre av sine koners dyriske ønsker, som igjen forgrener seg til to kvinneskikkelser Yppersteprestinnen (hun er kun kvinnen som benytter bestialitet) og Empress (hun kan forklares som splittelsen, Maria som neger etc)
Indisk religion er uten apen fordi romersk tilegnelse til kristendommen betyr at de forsøksvis sto i Afrika, uten noen tilknytning til et opphav fordi de hadde skjult problematikken for seg selv.
Ulvemoren bør derfor også forstås som Anubis med Ankhen sammenstilt til en realitet.
En virkelig ape.
En neanderthaler som går blant oss.
Hvis Ulvemoren er en ape, noe som gjør at vi forstår Ape som Etterligning.
Noe som er ulogisk og stilt på hodet.
Dermed er Davidstjernen den eneste mulig overlevelsen for scenarioet.
Thot som tysk "død" kan være en logisk gjenkjennelse ettersom ulvemoren virkelig uttrykker noe dødt.
Korsfestelser under romerrikets nedfart handler dermed om synliggjøring, det dreier seg om ulvens barn, i en så stor grad at skulpturen ble avbalansert med diende barn (da det hele var over).
Kristendommens kors er dermed en tilegnelse av jødene som psykotiske men også en bevisst vedkjennelse av sitt egyptiske opphav sett mot korsfestelsene som en virkelig religiøs dødsmarsj. Tilsammen er dermed Mariakirken et bevis på at italienerne dels er sykdommen i seg selv.
Hvis narrens O kun er et forsøk på å nærme seg apen som et resultat av korset sett mot Ulvemoren er dermed kortene etter Visconti betegnende ettersom de innehar en Narr med en hund.
Det dreier seg om en første tilegnelse av en egyptisk problematikk (Anubis), men sammenstilt med en underliggende Ulvemorbetydning som dermed via apen forsøker å bruke tallet 0 for å komme tilbake til et menneske.
Problemet er at Magikeren antagelig henspiller på Penelope, Ma-Geek, Volvens Spådom.
Med oppstillingen har vi en ape med en hund, en magiker som er en hund i seg selv og dermed ganske lik maktmennesker som lar seg styre av sine koners dyriske ønsker, som igjen forgrener seg til to kvinneskikkelser Yppersteprestinnen (hun er kun kvinnen som benytter bestialitet) og Empress (hun kan forklares som splittelsen, Maria som neger etc)
Indisk religion er uten apen fordi romersk tilegnelse til kristendommen betyr at de forsøksvis sto i Afrika, uten noen tilknytning til et opphav fordi de hadde skjult problematikken for seg selv.
Ulvemoren bør derfor også forstås som Anubis med Ankhen sammenstilt til en realitet.
En virkelig ape.
En neanderthaler som går blant oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar