Egypt.

Grekerne ser kun en oksepenis.
Vikingene ser kun en ekstremt stor ulv.
Araberne ser kun en gris.
Jødene ser kun en ekstremt stor ape.

Det er dermed oppvåkning om noe som en vanviddfølese vi er vitne til.
Men positivt sett er det en oppvåkning fra vår mors ståsted.
Hvis vi antar at Egypt dels handler om en helhetstilnærming.

Mais, erter, fugler/egg, etc handler dels om oppvåkning om Egypt som jordkloden.
Vann og grønt gress er fraværende i Egypt fordi den vinklingen ikke er mulig.
Men apen lever kun videre i mytologien som en voldsom flukt over store deler av kloden.
India, Asia, Usa, Israel.
Det er per definisjon umulig å forstå seg selv som jordkloden fra et mennesklig ståsted.
Men det er ikke umulig å tolke seg selv som en ape.
Derimot kan en ape ha problem med å tolke seg selv som et menneske.
Men uansett kan derfor symbolikken jordkloden og apen dels tolkes som et Gudinneståsted, men kun mulig å forstå fra en vanviddsvinkling.

Døden er derfor en lignende oppvåkning, og det er mulig å se ting kun som dødt.
Pappa er dø, mamma ex, Ra er borte, jødedommen er kun bronsemedaljen for en nazistisk utryddelse.
Døden har en reel betydning som noe eksisterende i Egypt, men Døden er ikke en ape eller Thot.
Derfor er også Døden en Mammavinkling ettersom hun ikke kan forstå seg selv som levende, hvis det blir filosofisk diskutert fra et mennesklig ståsted.