Skriveren.

Hvis egypterne var indianere. Da kan de ha funnet ut at de måtte forholde seg til bestialitet for å overleve blant oss, men dermed hadde de også et middel til å kommunisere med sitt opprinnelige tilholdssted. Det kan igjen bety at noen få utvalgte, kvinner og menn, tok på seg den oppgaven. Men det betyr også at de ikke godkjente fenomenet. Dermed er skriveren mulig å tolke som en mann som konfronteres med at hans kone har ligget med en hund. Hans sammenbrudd er uungåelig og han blir dermed satt til å skrive. Fordi hieroglyffene også handlet om en forbindelse til de døde, som igjen handlet om dere egentlige liv i Underverdenen. Han får dermed lov til nesten å være dyrisk. Kona har blitt apen. Han blir hyllet som en ibisfugl på besøk hos de fjærkledte indianerne. Men hvis vi tolker jødene som opprinnelig arabere, men som i argumentasjon med sine stammefeller hadde funnet ut at kuknulling var noe de ønsket å stå for, kanskje med et forsøk på å starte en koloni i India, da er skriveren som årsak til Egypts undergang forståelig. Smerten som vises i hans beskrivelse av møtet med jødene som kanskje knullet hans kone eller kuer og hans kone samtidig. Smerten som vises i den tegningen han laget kan være årsaken til påstanden om indianerne som utryddingsverdige barn. Noe vi også er hvis vi ikke skjønner at vi har utryddet dem, og fortsatte å gjøre det i takt med at vi fant dem andre steder enn i Amerika. Det fører til Nietzsches Gud er Thot. Hitler formidler skriverens egentlige person, idet han blir satt til å herske.