August Strindberg knullet griser.

Det faktumet belyser en rekke problemstillinger. Men først og fremst gir det Voluspa en ny tolkning. Hvis nordmenn hadde vært en opprettholder for Egypt i møte med indianere, en avslørt bestialitetstradisjon, og et brudd mellom kontigentene i form av vold. Det betyr at kvinnen som framsier sine vers "tar med" en gris i sin fortelling. Fordi det dreide seg om et siste møte. Spørsmålet hennes om at noe skal kunne opprettholdes handler derfor om Seth, kanskje i forbindelse med Egypts undergang. Apeguden Thot hadde beveget seg fra India til Kina, kanskje fordi indierne klarte å løse indianernes problem ved å lage en egen plattform for en eksistens. Men Seth kan i en tolkning handle om indianernes møte med arabere. Spørsmålet er hvorfor de knyttet guden til Norge. Hvis ståstedet ble India måtte de forbi en mengde arabere, og med en tilknytning til sin opprinnelse via Nordsjøen, er spørsmålet selvbesvarende. Men Seth er ikke en gris, og han forteller både om gudløshet (klart uttrykt med det gnostiske skriftet De Tre Steelene Til Seth) og om en avbalansering av Osiris sett mot indianerne som den egentlige Faren. Hvorfor ga egypterne oss guden? Et evig etegilde kan synes som meningen, men det gir kun mening mot Horus, og betyr dermed at de bevisst knyttet russerne til oss for å kunne opprettholde far-sønn meningen i forhold til stammefrender i Russland som ganske sikkert hadde utviklet seg langt bort fra noen egentlig slektskap. Faderen-sønnen og den hellige ånd er dermed mulig å tolke som Norge som del av en global oppbygning for selv å kunne overleve. Grisen er Den Hellige Ånd. Men Strindbergs historie forteller også en annen historie. Sverige som overtager av Norge, fordi tyskerne hadde nedkjempet vikingene med Jesustro, kanskje fordi de via romerne visste at Jesus var indianer, og derfor kunne ødelegge åsatroen på det grunnlaget, noe som på lang sikt var å ødelegge sitt eget fundament, som kan sies å være faktumet at vi dag mentalt står i Usa som om det var vårt opprinnelige hjemsted. Strindbergs person forsøker med en antikristenhet og en ydmykende forhistorie å favne Norge-Sverige som en realitet, og hans vandring sammen med en virkelig helgen i sine tidlige skrifter tyder på at det ikke er tilfeldig. Delvis en egen søken etter frelse via sitt navn og mot Maria, noe som fører ham til stranding i jødisk alkymy mot slutten av sitt liv, og kanskje en ødeleggelse av Elisabeth Nietzsche 20-30 år etter at han bidro til å gjøre broren hennes gal. Sophia kan ligge under Strindbergs undersøkelse av Maria blant romere, islendere, svenske bønder og grekere. Men Strindbergs eneste diktsamling med en selvavsløring i innledningen dannet dermed et grunnlag for norsk selvstendiggjøring. Olaf Bull i samarbeid med Elvestad og Wildenvey. Og Greven Av Oslo er sånn sett August Strindberg, med klart ønske om å drepe fyren, med påstanden at Strindberg hadde drept Norge, scenen med fyren i sort kappe er en figur i Strindbergs dikt, og politimannen som ble drept i Krags leilighet er på en måte Krag selv, samtidig som det avdekker en skidzofren side ved boka som projekt, ettersom den underliggende kan sies å handle om smågutters interesse og fascinasjon for bestialitet. Men hvis Strindberg kun er avdekkingen av at Sverige-Norge som "realitet" var over er ikke Strindberg interessant på annen måte enn at han avslører Voluspas knulling av griser.