Mitt ståsted er imidlertid noe annet.

Men heller ikke ryggstøtten som var Britts innpass til meg som en "venninne" av Marit og Randi. Og den sistnevnte er heller ikke mitt ståsted, ikke fordi jeg ikke liker henne eller fordi hennes navn tilsier en avstandstagen, men fordi hun sier noe opplagt om seg selv og verden rundt, inkludert meg selv, dessuten er Ellen viktig fordi hun påstår at jeg drepte henne, ved å være en psykiatrisk pasient, noe hennes forhistorie også dermed må ha vært med kobling til Skule Rødseth, det vil si en oppvåkning om nazismen. Men Ellen Antonsen danner dermed grunnlaget for Mtn via "Eg e al", og dermed splitter hun seg opp i en interesse for Jackie Miller og spanske nonner. Hun synliggjør, slik Ellen gjorde ved bastant å gravlegge seg selv i noe som kan være et ran av navnet Anne og en påstand om at hun er en vampyr, fordi hun lar seg beskrive i slike ekle bøker, og fordi det dermed ble interessant for en kvinnelig vinkling og mulighet til et norsk ran fra et kvinnelig ståsted, men dermed blir egentlig både Anne Rice og norske kvinner uinteressante, fordi begge påstår at de ikke eksisterer.