Tingeling.

Det er på tide å tolke Wildenveys dikt De Ensomme Ting som rent jødehatersk.
Dessuten bør Kiss-diktet sees mot skifte av Oslo-Kristiania.

Jeg vet dette åpner mot en tolkning av Walt Disney som en del av et jødeutryddende projekt, men hva så?

DE ENSOMME TING.

De ensomme ting mellom tingene her
kommer og kaller på meg.
Ingen kan tydelig si hva de er,
de er bare ting – på vei !
(Jødene er ensomme, på vei mot døden)

De har ingen slekt blant håp og tro,
de har ingen kjærlighet.
De bare forsøker å finne en bro
til alle de ting vi vet.
(De ønsker kun å menge seg med oss)

Det er fra en egen og ukjent kant
ensomme ting seg tér.
De banker på hjertets dør iblant,
og det er som de går og ber.
(Religionen er falsk)

Ensomme ting har ingen form
for øyne og ører og munn.
De kan ikke innta et sinn med storm,
de rydder seg langsomt grunn.
(Jødene bruker flere generasjoner på å undergrave et samfunn)

Mens uttalte toner og farve og duft
har sanser til live og vakt,
kan ensomme ting så lett bli luft,
de savner vårt sinns kontakt.
(De gir seg med en gang hvis de blir konfrontert, underforstått; de er feige)

De ensomme ting har intet navn,
ingen forbitret stand,
og tårer de feller blir stein av savn,
blir ringer i tungt vann.
(Tungtvann kan bety så mangt, men her med et rep om halsen)

De er ikke store og ikke små,
men måles på kryss og tvers.
De er ikke mange og ikke få.
-et fjernt og nært univers.
(Ting e Ling)

Jeg søkes av ensomme ting, som helst
vil stå ved min stengte grind.
Jeg kjenner jeg gjerne vil ha dem frelst
inn i mitt ensomme sinn.
(Wildenvey forsøker å påstå han er kristen)

Så kunne de være meg evig nær,
og jeg kunne nærme meg dem,
og jeg kunne se hva de innebær,
og de kunne ha et hjem.
(Han åpner opp sitt hjem, slik jeg har ønsket Iggy velkommen)

Da kunne jeg kanskje engang bli klok,
og kanskje det ville bli rift
om plassen for dem i livets bok,
den eneste hellige skrift.
(Han er ironisk...)

Menneskeskrift om de ensomme ting
er vel langt på nær klar:
De bor i en bølge, de spres omkring,
der aldri vår tanke var.
(Han interesserer seg egentlig ikke for problematikken)

Og dog har de ensomme tingene her
til meg et forunderlig bud:
De ensomme ting er fjernt eller nær
i slekt med en ensom gud…
(Gud er en, eller de er avsløringen av Wildenveys person og hans selvhat)