mandag 27. april 2009

Kan kunstnerisk benyttelse av homofil pedofili ha en årsak?

Ja.
Ettersom dette har blitt benyttet bevisst av Dylan som metode og at han har fått så mange etterfølgere, noen av dem er fortsatt i live, da er det grunn til å tro at dette har noe med Jesus sett fra en jødisk synsvinkel å gjøre.

Det handler om Faderen, sønnen og den hellige ånd.
Dylan vet at Jahve er en bløff.
Han vet Jesus ikke er det.
Han aner antagelig ikke hva den hellige ånd er.

Angrepet mot kristendommen har sitt mest opplagte punkt ved Faderen.
Fenomenet leder i seg selv tankene mot barnemisbruk.
Og det er dessuten antagelig umulig fra en jødisk synsvinkel å forestille seg Jesus i samarbeid med Jahve.

Derimot kjenner han til historien om Isis.
Og jeg regner med at Isis er en del av den jødiske troen, på den måten at de dels kan sees som avskåret fra henne.
Isåfall en mening som står i motsetning til Groucho som anser Margareth Dumont for en Isis-representant, om enn en plagsom en.
Hvis vi ser Nico som en Isis-representant for Dylan er det opplagt at hun også må ha vært et plagsomt fenomen.
I det minste hvis vi ser Gud som Isis og samtidig overstyrer over jødeutslettelsen.
Det blir nemlig resultatet av å sette Isis lik Nico.

Noe som er opplagt feil.

Det plagsomme med Nico finner forresten sitt virkelige kunstneriske uttrykk med Bowie.
"Here she comes again" - innenfor Ballad Of A Thin Man fra året før Ziggy-albumet
"I got to race some cat to bed, with concret on her head" fra Dudes betyr derfor at Bowie desperat forsøkte å få Nico symbolsk ut fra Balladen og inn på sitt nye album (med bilder ac bakgård og søplekasser, Lady Stardust herself).
Han klarte den biffen.

Jesus elsker deg.
Isis elsker deg.
Begge deler er mulig å føle frysninger ved.

Men hvis Dylan anser Isis som den egentlige (og eneste) Gudinnen er det det eneste jeg er enig med ham i.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar