La oss se litt på splittelsen i forhold til de to arketypene Bowie og Yoko.
Bowie er sammenføring i forhold til Isis, men ellers eksisterer han først og fremst som engelskmann.
Det håpløse ved å knytte seg til Nico som løsning kan synes åpenbar.
Nico eksisterte for det første i en total ikke-kristen virkelighet.
Det var årsaken til at hun kunne knytte seg til Dylan.
Men hvis vi ser henne som et marerittbilde av Isis fra jødenes ståsted er det opplagt at en forøk på å låse henne fast eller holde seg fast i henne fra et annet ståsted måtte føre til en kollaps.
Sånn sett forsøkte Bowie en kristen løsning (Jesus' forbindelse med Isis innenfor en jødisk sammenheng) men han sto dessuten delvis i en motsats til Dylan. Og han holdt seg fast via en forståelse av Isis som fornektet Jesus som løsning.
Bowies The Ex henger antagelig dels sammen med en bevissthet om det umulige i å stå i en Nico-forbindelse som løsning. Det er ikke mulig å stå sammen med en kvinne som er din fornektelse over en uendelig periode. Selv om hun er virkeliggjøringen av løsningen på problemet vi står overfor fra ett synspunkt og ståsted.
Uten Jesus, men også uten jødenes løsning på problemet står vi i det totale tomrom.
Det kan føre over i det totale mørke.
Yoko viser et løsningsforslag på en annen måte ved at hun står i splittelsen hele tiden.
Hun står i splittelsen men samarbeider samtidig med alle og lager en global virkelighet.
Usynliggjort vil hun kunne fungere.
Synliggjort vil du sammen med henne ha følesen av å stå i to virkeligheter samtidig.
Japan og der du måtte befinne deg.
Dessuten blir du bevisst at splittelsen Yoko er i er så total og omfattende at du selv ikke har noe å si innenfor det scenarioet.
Du blir en viljeløs dukke hengende fast i det ene tårnet og ser på at ting skjer uten mulighet til din inngripen rundt deg.
Og Yoko er derfor muligheten til å se at livet går videre også i den totale splittelsen.
Hun har dels usynliggjort den, eller muliggjør din undergang ved å forbli i den.
Bowie er sammenføring i forhold til Isis, men ellers eksisterer han først og fremst som engelskmann.
Det håpløse ved å knytte seg til Nico som løsning kan synes åpenbar.
Nico eksisterte for det første i en total ikke-kristen virkelighet.
Det var årsaken til at hun kunne knytte seg til Dylan.
Men hvis vi ser henne som et marerittbilde av Isis fra jødenes ståsted er det opplagt at en forøk på å låse henne fast eller holde seg fast i henne fra et annet ståsted måtte føre til en kollaps.
Sånn sett forsøkte Bowie en kristen løsning (Jesus' forbindelse med Isis innenfor en jødisk sammenheng) men han sto dessuten delvis i en motsats til Dylan. Og han holdt seg fast via en forståelse av Isis som fornektet Jesus som løsning.
Bowies The Ex henger antagelig dels sammen med en bevissthet om det umulige i å stå i en Nico-forbindelse som løsning. Det er ikke mulig å stå sammen med en kvinne som er din fornektelse over en uendelig periode. Selv om hun er virkeliggjøringen av løsningen på problemet vi står overfor fra ett synspunkt og ståsted.
Uten Jesus, men også uten jødenes løsning på problemet står vi i det totale tomrom.
Det kan føre over i det totale mørke.
Yoko viser et løsningsforslag på en annen måte ved at hun står i splittelsen hele tiden.
Hun står i splittelsen men samarbeider samtidig med alle og lager en global virkelighet.
Usynliggjort vil hun kunne fungere.
Synliggjort vil du sammen med henne ha følesen av å stå i to virkeligheter samtidig.
Japan og der du måtte befinne deg.
Dessuten blir du bevisst at splittelsen Yoko er i er så total og omfattende at du selv ikke har noe å si innenfor det scenarioet.
Du blir en viljeløs dukke hengende fast i det ene tårnet og ser på at ting skjer uten mulighet til din inngripen rundt deg.
Og Yoko er derfor muligheten til å se at livet går videre også i den totale splittelsen.
Hun har dels usynliggjort den, eller muliggjør din undergang ved å forbli i den.
