Peter Hamill dukket opp i 1969.
Året Lennon ga verden denne meldingen:
I want jew, Charles is too small for my big cock, right Yokk?
Men Peter er en del mere.
Han ser sin egen betydning.
Han ER progrocken.
I motsetning til Deep Purple.
Pet er Ham. Ill.
Han søker mot en tysk forståelse med Van Der Graaf Generator.
Tyskerne spiste jødene som om de var svin.
Og de avslører dermed en Anubisvinkling hos begge parter, samtidig, i et ekkelt selvødeleggende slaktehus.
Hamill holder England fast mens Lennon beveger seg til galskapens verden.
Tyskerne er Trygghet.
Og som soloartist gir han den forståelsen på en mer lettfattelig måte.
Pet er Am-hill.
Han skjønner at Anubis automatisk følger med Billig Holiday der hun mesker seg i indianernes råvarer.
Vi er alle Anubis i den vinklingen.
Vi ønsker å ligge i Billigs kjøttgryte.
Vi er hjerneløse idioter, tinnsoldater som Dylan gotter seg med å kalle Uks konge.
Dylan vet hvem Billig er.
Det er umulig å høre på Peter Hamill uten å bli grenseløst deprimert.
Punkens svar på Hamill er Legendary Pink Dots.
De er enige med Hamill, men klarer som ofre å lage noe dels positivt ut av vinklingen, ja, selv for Yoko som Edward Ka-Spell bruker ekstremt mye tid på å forklare verdens virkeligheter.
Prick-Shock som brillene mine heter betyr at jeg er eid av Yoko.
Fy faen så kjedelig verden er.