onsdag 30. juni 2010

Goddag, min navn er Grahn

Jens Bjørneboe er ganske sikkert forbildet for en av personene i Andre Bjerkes De Dødes Tjern.
Bjørneboe vasset psykopatisk i blod store deler av livet ettersom han ble et speilbilde av sin fetter Bjerke og samtidig prøvde å identifisere seg med Bjørnen og Russland som symbol.

Granen er adskillig værre sett som et opprettholdende symbol med jødeutryddelsene som en del av sin historie, men ikke så ille som Hemingways benyttelse av Solen som grunnlag.

Granen er kun mulig å forstå sett mot samene.
Og de er igjen kun mulig å forstå sett mot reinen.
Hva gjør symbiosen mulig?
Kort og godt reinens revir.
De er så langt nord og på så treløs mark at reinens revir er et eneste som holder dem oppe.

Sett mot granen kan dermed en overlevelse i forhold til et totalt fall være gransymbolet i en egptisk vinkling.
Med de tre mulige dyrebildene Elg, Rein og Gaupe.
Elg som det mest naturlige (og morsomt å skyte om høsten).
Rein fordi samene kan hjelpe oss.
Gaupa fordi den symboliserer den totale ensomheten og er et bilde på løven.

Hey Mark! You're the image of a Penguin.

(Låta Paintwork med the Fall)

Fallet kan billedgjøres på flere måter, og pingvinen og grantreet er to nærliggende for oss og våre øyboende naboer.
Det vil si en billedgjøring når vi står uten holdepunkter, f.eks når vi i løpet av få år har slumpet til å utrydde de som holdt oss oppe, det vil si jødene.

Penguin er et billigbokmerke i England, og symbolet er i en sirkel, slik også grantreet til Gyldendal også er.
Et Øye.

Pingvinen er nærliggende for engelskmenn ettersom Stonehedge på sikt ikke vil holde dem oppe.
Og fordi de bor på en øy.
De blir nødt til å forholde seg tilknytningen til det opprinnelige, Egypt, men veien går direkte forbi, og India er umulig ettersom de er kastet ut derfra.

Da har vi Grantreet som det eneste som står igjen for oss nordmenn.
Er det noe å bygge på?